lørdag 30. juli 2011

Tanker på en kveldsstund...

Gje meg handa di ven,sang Kurt og Helene på støttekonserten for alle ofrene etter den 22.7.11...

....det er mange følelser i sving for tida og Norges befolkning har vist et engasjement som man ikke har sett siden krigen og vel så det...et folk som står samlet mot alle grusomhetene vi ble vitne til...helt uvirkelig...i vårt fredelige,lille land...

...men samtidig går livet mitt videre...og livene til to av mine (og mange flere)kreftvenner videre...nesten like alvorlige som mye annet for tiden...min bloggvenninne E med uhelbredelig kreft måtte tilbringe to av sine planlagte feriereiser med familien på sykehus og hjemme...i en elendig forfatning...

...denne gangen kom hun ikke til Mallorca med familien som de hadde gledet seg til så lenge...den ble istedet tilbragt hjemme og på sykehus med store magesmerter,oppkast,mm som førte til at hun måtte få smertepumpe siden hun kastet opp tablettene...

...neste håp for henne og familien var å komme seg til Danmark...men nei...det ble sykehus i steden og der har hun vært noen uker...så da ble ikke det som planlagt heller...og det berører hele familien...og henne...samtidig så vet vi hviken vei det til syvende og sist vil gå...både med meg og med henne...

...min andre kreftvenn E(med hjernesvulst) og gamle venn skulle til Haukeland på kontroll,det viste seg at det var betydelig aktivitet og vekst,så det endte med operasjon noen dager senere...svulsten er vokst inn i hjernevevet,så her kan mye gå galt...han hadde våken operasjon for at de skulle ha mulighet til å begrense skadene mest mulig f eks på tale,bevegelighet osv...

...han ble operert i går og foreløpig er visst legene fornøyde...blir utrolig spennende å se hvordan det går videre fremover med ham...så som dere forstår så er det mye som foregår i livene våre...det er grusomt det som skjedde i Oslo og på Utøya,men samtidig så er livene våre som kreftsyke også så uforutsigbare...vi lever her og nå,men vet ikke hva morgendagen vil bringe...eller neste uke...eller neste måned...

...dere vil kanskje tenke at det gjelder for alle...ja,det er jo sant...men likevel så vet vi så mye mer om hva som VIL komme...


                                        Det er et privilegium å kjenne savn.
                                        Vondt,ja og tungt...
                                        Men det forteller om en nærhet som var..
                                        Om varme,lys og latter...
                                        Det å savne er den andre siden av det å ha fått...
                                        Og ikke å kjenne savn ville vært aldri å ha elsket...


mandag 25. juli 2011

Vaskedag og ryddedag...

Glemte en liten morsom kommentar underveis i ferien mellom min sønn som passet hus og dyr hjemme og mannen min...."og marsvinet har jeg bytta ut tre ganger"...hihi...den synes jeg var fin...

Mandag 25.7.11 ...våknet i 8-tida av Gråpus som gikk og tråkka og murra på dyna mi,men fant ut at jeg ikke gadd å stå opp enda og våkna igjen i 9-tida...da lå fremdeles Gråpus på dyna mi og koste seg...noen som er glad for at jeg er hjemme igjen,eller??

...været ute er så som så...men det var utrolig deilig med frokost med mine hjemmelagede knekkebrød...var heldigvis så lur at jeg sørga for at det var noen igjen i boksen da vi dro på ferie...nå har jeg levd på tre pannekaker i lappe-størrelse og melon til frokost i 14 dager,så det er greit med litt avveksling...

...så kommer den kjedelige delen med å ha ferie...pakke ut,rydde,vaske klær og legge alt på plass...stønn....!!!...i dusjen i dag skrubba jeg sikkert vekk 2 lag med brunfarge,i tillegg til det ene laget som forsvant på flyturen hjem...hihi...

...for uteblomstene sin del lever alle...de har stått under taket i partyteltet,så de er i god behold...men det er et par timers jobbing når det gjelder å fjerne avblomstrede blomster...3 rosa brudeslør som har hengt på veggen ute burde nok fått kommet i ly for regnet før vi dro...de er et sørgelig syn...men kanskje de kommer seg igjen...

...jaja...ikke mye det da,i forhold til resten som er i god behold...men samtlige lengter etter sol og sommer og litt varmere forhold ser jeg...men det gjenstår jo å se...

søndag 24. juli 2011

En sydenferie på hell...

Fredag 22.7.11 ...ferien går mot slutten,nå må det nytes fra mårra til kveld...vi har fått med oss tragedien hjemmefra og saken diskuteres overalt på hotellet...det går på alle fjernsynskanaler,men også på nrk1 som vi har på rommet...

...det er nesten helt utenkelig at slikt kan skje i gode,gamle Norge...men en gang måtte vel vi også få vår bit,så lenge vi stikker nesene våre oppi alt som skjer i verden...men det er utenkelig at ett menneske kan prestere så mye grotesk på så kort tid...forferdelig...

...ferien får liksom en helt annen slutt enn det som var meningen...vi har sett en del nyhetssendinger på tv,og ungene har mye å snakke om og spørre om...og vi voksne har mye å svare på...men hva skal vi svare...jammen ikke lett det,nei...må jo si at jeg er glad vi skal lande på Sola...

...på fredagskvelden benytter vi oss av hotellets frisørsalong og får litt tøff cutting på Broremann...han var helt med før vi startet,men temmelig snurt etterpå...det gjorde jo megavondt!!,de skar et felt reint med type barberkniv,det var tydeligvis ikke helt godt...men 80 kr for klipp mm er ikke å forakte...


Lørdag 23.7.11 ...tidlig oppe i dag...var faktisk nede til frokost 8.40...ikke verst...i dag er siste dagen og vi har begge to timer på tattoo-sjappa i nabohotellet...mannen min skal være der klokka 10...vi andre tre nikoser oss i sola og bader de timene vi har igjen...


...i 14.30-tida kommer pappa tilbake med to tatoveringer...en som han har hatt fra før men endret litt på og en ny på den andre armen...ungene lurer fælt på om det gjør/gjorde vondt...han måtte vel innrømme at det gjorde LITT vondt...


...16.00 er det mamma sin tur...å død og pine,jeg hadde glemt at det gjorde SÅ vondt...det er med fødsler som med tattoveringer tror jeg,man glemmer hvor vondt det var,helt til man plutselig sitter midt oppi det igjen...den på foten var verst,spesielt i området over ankelkula...iiik,måtte fram med mobilen og sende meldinger for å flytte fokus...

Fargene blir ikke så sterke etter at sårskorpene har falt av..

Langdryg tortur er omsider ferdig på foten...

Bare MÅTTE ha denne...fikk den gratis med på kjøpet..
...1,5 time senere kan jeg spankulere ut med en ny tatovering på foten og en ny i nakken...foten er surret med glava som skal være på to timer,så er det bare å sette i gang med smøring 3 x daglig de neste 10 dagene...ikke sol,ikke bad på de stedene som er tatovert..så da er det bare å dekke dem til for sola,jeg blir IKKE sittende inne,nei!!...

...vi kommer tilbake til vårt hotell i 18-tida,tar oss en 5-minutt pause på solsenga,så er det bare å gå på rommet og gjøre klart til å spise middag og pakke litt...vi blir henta klokka oo.45,så det blir så vidt tid til en liten kvil før vekkerklokka ringer 23.45...

Søndag 24.7.11 ...05.30...lyset i flykabinen blir slått på og jeg rykkes ut av min urolige søvn...jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har rykket til i søvne og smasha leggene mine oppunder setet foran...blir nok noen nydelige blåmerker det ja...

Men noen sover like godt selv om lyset ble slått på...
...huden føles liksom 2 nummer for liten og føttene ser ut som tømmerstokker etter så mange timer på rumpa...gleder meg til å kunne slenge beina på bordet når jeg kommer hjem...ungene har også sovet og vært kjempegreie,ikke noe problem da...

...flyet var i rute...landa faktisk 15 minutt før tida,men det tok si tid før vi endelig kom oss ut siste døra pga en ekstra sikkerhetssjekk før pass-sjekken(ikke overraskende med tanke på siste dagers hendelser)...Storebror stod klar og ventet på oss,men vi sleit litt med å få plass til bagasjen i bilen han kjørte...hihi...

...nå er jeg veeldig spent på å komme hjem og se hvordan det ser ut etter at Storebror har vært hjemme alene i 2 uker og har hatt ansvaret for 3 dyr og blomster inne og ute...dyrene har det visst gått bare bra med...nå gjenstår det å se hvordan det står til med blomstene mine da...